Teori

Hvordan en organisme må tilpasse seg for å kunne leve et bestemt sted avhenger av mange faktorer. For å nevne bare noen få her, så er det for eksempel om det er hard- eller bløtbunn, og av lysforhold, vannets oksygeninnhold og temperatur. Det avhenger av om organismen er beskyttet eller utsatt, om den er hele tiden under vann eller om den er tørrlagt i fjæra. Det er selvfølgelig mange flere faktorer, men det hadde tatt for lang tid å ramse opp alle.

Nå skal jeg skrive nærmere om noen av faktorene som står overfor.

Hardbunn

Hardbunn betyr at bunnen består av fast fjell. Bunnen er veldig utsatt for bølger fordi bunnen ikke beveger seg sammen med bølgene. Det er mange algearter som lever på hardbunn, fordi de trenger noe å feste seg på, og disse algearter skaper nye nisjer for andre organismer som vokser på disse algene. I tillegg er fjellet ofte ikke helt flatt og har mange ujevnheter som skaper en større overflate og dermed ennå flere nye nisjer. Mangfoldet av artene er mye større på hardbunn enn på bløtbunn, fordi den har flere nisjer. Dyr som lever på hardbunn har ofte hardt skall, fordi de er veldig utsatt for bølger. Dyr som lever på hardbunn er også mer fargerike enn på bløtbunn fordi de er mer utsatt for lys.

Bildet 1: Hardbunn

Bløtbunn

Bløtbunn betyr at bunnen består av leirpartikler og sand. Bunnen er altså myk og bunnen beveger seg i takt med bølgene. Organismer som trenger noe for å feste seg på kan altså ikke leve på bløtbunn, for det finnes ingenting å feste seg på. Bunnen er glatt, og det finnes ikke mange nisjer, og derfor ikke så mange arter. Dyr som lever på bløtbunn har som oftest ikke noe særlig sterk farge. På grunn av at bunnen er så myk, og beskyttende mot bølger, har også dyrene som lever her veldig myk overflate. Fordi når bunnen beveger seg hele tiden hadde de knekt hvis de hadde vært stive.

Bildet 2: Bløtbunn

Fjæra

Fjæra kan man dele inn i flere soner, og jo høyere opp i fjæra man kommer, jo lengre er organismene tørrlagt gjennom dagen, fordi det tar lengre tid til høyvannet kommer og høyvannet varer kortere. De organismer som tåler lengst å være tørrlagt finnes altså høyest opp i fjæra, og jo lengre ned man kommer, jo kortere tid er organismene tørrlagt. De er annerledes tilpasset til livet i fjæra enn organismer som lever lengre oppe.

Bildet 3; Fjæra

Lysforhold

Lyset er viktig for algene, fordi de driver med fotosyntese, og for å kunne gjøre det trenger de lys. Lysforholdene bestemmer fargen til algene. Grønnalger og brunalger finnes lenger oppe fordi de er ikke så flinke til å utnytte blått lys, som er det energirikeste lyset og rekker derfor lengst nede i vannet. Der det nesten bare er blått lys om trenger gjennom vannet, finnes det rødalger. De er røde fordi de ikke bruker rødt lys, men er spesialisert på å utnytte blått lys. Dyr kan leve mye dypere i vannet, fordi de trenger ikke lys, De tar opp næring med å spise andre organismer og driver ikke med fotosyntese.

I neste blogpost skal vi se litt nærmere på resultatene; altså hvilke organismer som vi har funnet.

Kilder til bildene

Bildet 1: http://www.mn.uio.no/ibv/english/research/sections/aqua/groups/marine-botany/images/hardbunn/?display=gallery

Bildet 2: https://www.miljolare.no/aktiviteter/kyst/fjora/resultater/?a_id=1053558

Bildet 3: http://ndla.no/nb/node/70597?fag=52234