Som bildene i forrige blogpost skal jeg også dele inn i grupper når jeg skal analysere resultatene. Jeg skal også analysere noen arter litt nøyere.
Bløtdyr
Alle bløtdyr som jeg undersøkte denne dagen i Drøbak har et hardt ytre skall, og dermed er det lett å gjette at de lever på hardbunn. Det er sånn, fordi de trenger et hardt skall for å være beskyttet mot bølgene som slår hele tiden mot fjell. Spesielt O-skjell er interessant å se nærmere på, fordi disse O-skjellen er en nisje for mange andre dyr, som nytter det harde skallet til O-skjellet og lever i samspill med O-skjellet. Det finnes for eksempel trekant-ormer og en slags kreps oppå dette O-skjellet, men det er også mange flere arter som har festet seg på O-skjellet. Man kan godt se at det er minst 10 til 20 arter og det tar selvfølgelig for lang tid å bestemme alle, men det er imponerende hvor mange forskjellige arter det finnes, bare på et lite skjell.
Pigghuder
Alle Pigghuder, bortsett fra Sjøpølsen, som jeg har undersøkt i Drøbak har en hard ytre overflate og stive pigger, som er bevegelig. Dette er en tilpasning til hardbunn, sånn at de kan overleve slagene av bølgene. Pigghudene har også en kraftig, mørk farge, som er typisk for organismer som lever på hardbunn. Pigghudene fester seg til hard bunn med den myke og sårbare undersiden, og det var vanskelig å få dem opp, men det gjorde også tydelig hvorfor de ikke lever på bløtbunn, fordi da hadde de ikke hatt noe for å feste seg. Det eneste unntaket er som sagt sjøpølsen. Den er myk og nesten fargeløs, altså tilpasset til bløtbunn som forandrer seg stadig vekk. Den er i slekt med alle de pigghuder som lever på hardbunn, på grunn av at den har pigger, som navnet allerede sier. Men piggene er myke i motsetning til piggene på pigghuder som lever på hardbunn. Piggene må være myke på sjøpølsen, fordi hvis piggene hadde vært harde, så hadde de knekt, fordi bunnen flytter på seg hele tiden. Sjøpølsen fester seg heller ikke til bunnen fordi det er ikke fast grunn.
Krepsdyr
Jeg har bare undersøkt et krepsdyr i Drøbak og det var en krabbe. Også her kunne jeg se en hard overflate, som er typisk for dyr som lever på hardbunn. Grunnene til det har jeg nevnt ovenfor. I gruppen vår hadde vi også en eremittkreps med på utstillingen. Eremittkreps stjeler husene til snegler for å få beskyttelse mot bølger. Her ser vi altså en mulighet til for å tilpasse seg til livsområdet sitt. Det er å ikke utvikle seg selv, men utnytte utviklingen til andre organismer.
Nesledyr
Nesledyr svømmer i vann. Nesledyr er veldig enkelt oppbygd og trenger derfor ikke så mange ressurser som andre, høyere utviklede dyr. Det gjør det enkelt for nesledyrene å overleve, selv om det er vanskelige forhold.
Alger
Algene som jeg har undersøkte i Drøbak vokser alle på hardbunn. Det kan man se, fordi de har ikke røtter, som er forskjellen fra ekte planter, men de har små føtter som de kan feste seg på fjell med. Det har ikke algene som lever på bløtbunn. Algene har myke blad fordi de svinger fram og tilbake i bølgene, og man ser på noen alger godt at de har slitasje på bladene sine, fordi bølgene trekker hele tiden på bladene. På noen av algene som har bredde blad ser man mange forskjellige andre algearter som vokser på dem. Algene har forskjellige former, fordi de vokser i forskjellig dybde og noen arter må tåle å bli tørrlagt deler av dagen, når det er lavvann.
Mosdyr
Mosdyr er veldig små dyr som lever i store kolonier oppå alger. Mosdyr driver ikke med fotosyntese, og på grunn av at de er så små trenger de alger med brede blad for å leve på.
Dette var altså analysen og dermed er dette etterarbeidet nesten ferdig, fordi nå blir det bare en blogpost til, for å avslutte litt ordentlig.
