Slutten

Dette her blir den siste post på bloggen.
Jeg har lært veldig mye av denne ekskursjonen, og det var en spennende og fin dag. Jeg har spesielt lært mye om hvilke organismer som finnes i Oslofjorden, men også hvordan organismer tilpasser seg til området de lever i. Jeg har også lært mye om hvordan man bestemmer arter, og at det ikke alltid er så lett å finne ut hvilken art man ser foran seg, og at det er bedre å ikke bestemme seg for en art når man er usikker, men å bare nevne gruppen, eller familien. I tillegg har jeg lært litt om hvordan "jobben" som biologistudent er, og jeg kunne utvide geografikunnskapene mine litt. Det var spennende å se hvilke redskaper man bruker for å få opp organismer, og hvor mange forskjellige organismer, som egentlig finnes, fordi det var mange flere enn jeg trodde.
Dette var hele bloggen, og jeg håper alle dere som leser den har lært noe av den, og hadde glede av å lese den.

Analyse av resultatene

Som bildene i forrige blogpost skal jeg også dele inn i grupper når jeg skal analysere resultatene. Jeg skal også analysere noen arter litt nøyere.

Bløtdyr                                   
Alle bløtdyr som jeg undersøkte denne dagen i Drøbak har et hardt ytre skall, og dermed er det lett å gjette at de lever på hardbunn. Det er sånn, fordi de trenger et hardt skall for å være beskyttet mot bølgene som slår hele tiden mot fjell. Spesielt O-skjell er interessant å se nærmere på, fordi disse O-skjellen er en nisje for mange andre dyr, som nytter det harde skallet til O-skjellet og lever i samspill med O-skjellet. Det finnes for eksempel trekant-ormer og en slags kreps oppå dette O-skjellet, men det er også mange flere arter som har festet seg på O-skjellet. Man kan godt se at det er minst 10 til 20 arter og det tar selvfølgelig for lang tid å bestemme alle, men det er imponerende hvor mange forskjellige arter det finnes, bare på et lite skjell.

Pigghuder                             
Alle Pigghuder, bortsett fra Sjøpølsen, som jeg har undersøkt i Drøbak har en hard ytre overflate og stive pigger, som er bevegelig. Dette er en tilpasning til hardbunn, sånn at de kan overleve slagene av bølgene. Pigghudene har også en kraftig, mørk farge, som er typisk for organismer som lever på hardbunn. Pigghudene fester seg til hard bunn med den myke og sårbare undersiden, og det var vanskelig å få dem opp, men det gjorde også tydelig hvorfor de ikke lever på bløtbunn, fordi da hadde de ikke hatt noe for å feste seg. Det eneste unntaket er som sagt sjøpølsen. Den er myk og nesten fargeløs, altså tilpasset til bløtbunn som forandrer seg stadig vekk. Den er i slekt med alle de pigghuder som lever på hardbunn, på grunn av at den har pigger, som navnet allerede sier. Men piggene er myke i motsetning til piggene på pigghuder som lever på hardbunn. Piggene må være myke på sjøpølsen, fordi hvis piggene hadde vært harde, så hadde de knekt, fordi bunnen flytter på seg hele tiden. Sjøpølsen fester seg heller ikke til bunnen fordi det er ikke fast grunn.

Krepsdyr                             
Jeg har bare undersøkt et krepsdyr i Drøbak og det var en krabbe. Også her kunne jeg se en hard overflate, som er typisk for dyr som lever på hardbunn. Grunnene til det har jeg nevnt ovenfor. I gruppen vår hadde vi også en eremittkreps med på utstillingen. Eremittkreps stjeler husene til snegler for å få beskyttelse mot bølger. Her ser vi altså en mulighet til for å tilpasse seg til livsområdet sitt. Det er å ikke utvikle seg selv, men utnytte utviklingen til andre organismer.

Nesledyr                              
Nesledyr svømmer i vann. Nesledyr er veldig enkelt oppbygd og trenger derfor ikke så mange ressurser som andre, høyere utviklede dyr. Det gjør det enkelt for nesledyrene å overleve, selv om det er vanskelige forhold.

Alger                                   
Algene som jeg har undersøkte i Drøbak vokser alle på hardbunn. Det kan man se, fordi de har ikke røtter, som er forskjellen fra ekte planter, men de har små føtter som de kan feste seg på fjell med. Det har ikke algene som lever på bløtbunn. Algene har myke blad fordi de svinger fram og tilbake i bølgene, og man ser på noen alger godt at de har slitasje på bladene sine, fordi bølgene trekker hele tiden på bladene. På noen av algene som har bredde blad ser man mange forskjellige andre algearter som vokser på dem. Algene har forskjellige former, fordi de vokser i forskjellig dybde og noen arter må tåle å bli tørrlagt deler av dagen, når det er lavvann.

Mosdyr                               
Mosdyr er veldig små dyr som lever i store kolonier oppå alger. Mosdyr driver ikke med fotosyntese, og på grunn av at de er så små trenger de alger med brede blad for å leve på.

Dette var altså analysen og dermed er dette etterarbeidet nesten ferdig, fordi nå blir det bare en blogpost til, for å avslutte litt ordentlig.

Resultater

Her kommer altså bilder fra organismene vi fant i Oslofjorden. På grunn av at båtturen til gruppen vår var til hardbunn, finnes organismene på bildene hovedsakelig på hardbunn. Gruppen vår hadde hovedfokus på hardbunn også i utstillingen, som vi hadde til slutt. På bildene av utstillingen er det organismer fra hele gruppen, mens på de andre bilder er det organismer som jeg har undersøkt.

Gruppene jeg har inndelt dyrene er bløtdyr, pigghuder, krepsdyr, nesledyr, alger og mosdyr.

Bløtdyr                                                                    

O-Skjell

O-Skjell som nisje for kreps

O-skjell som nisje for trekantorm

Urskjell

Pigghuder                                                                    

Drøbakkråkebolle

Sjøstjerne

Slangestjerne

Sjøpølse (lever på bløtbunn)

Krepsdyr                                                                  

Sandpyntekrabbe

Nesledyr                                                                      

Glassmanet

Sekkdyr

Alger                                                                              

Blæretang

Sagtang

Sagtang som nisje for mange andre alger

Sjølyng

Kamskåring

 Mosdyr                                                                 

Mosdyr

Utstilling                                                                

Bløtdyr og krepsdyr 

Pigghuder

Brunalger

Grønnalger

I den neste blogpost blir det en analyse på hvorfor disse dyr lever hovedsakelig på hardbunn.

Teori

Hvordan en organisme må tilpasse seg for å kunne leve et bestemt sted avhenger av mange faktorer. For å nevne bare noen få her, så er det for eksempel om det er hard- eller bløtbunn, og av lysforhold, vannets oksygeninnhold og temperatur. Det avhenger av om organismen er beskyttet eller utsatt, om den er hele tiden under vann eller om den er tørrlagt i fjæra. Det er selvfølgelig mange flere faktorer, men det hadde tatt for lang tid å ramse opp alle.

Nå skal jeg skrive nærmere om noen av faktorene som står overfor.

Hardbunn

Hardbunn betyr at bunnen består av fast fjell. Bunnen er veldig utsatt for bølger fordi bunnen ikke beveger seg sammen med bølgene. Det er mange algearter som lever på hardbunn, fordi de trenger noe å feste seg på, og disse algearter skaper nye nisjer for andre organismer som vokser på disse algene. I tillegg er fjellet ofte ikke helt flatt og har mange ujevnheter som skaper en større overflate og dermed ennå flere nye nisjer. Mangfoldet av artene er mye større på hardbunn enn på bløtbunn, fordi den har flere nisjer. Dyr som lever på hardbunn har ofte hardt skall, fordi de er veldig utsatt for bølger. Dyr som lever på hardbunn er også mer fargerike enn på bløtbunn fordi de er mer utsatt for lys.

Bildet 1: Hardbunn

Bløtbunn

Bløtbunn betyr at bunnen består av leirpartikler og sand. Bunnen er altså myk og bunnen beveger seg i takt med bølgene. Organismer som trenger noe for å feste seg på kan altså ikke leve på bløtbunn, for det finnes ingenting å feste seg på. Bunnen er glatt, og det finnes ikke mange nisjer, og derfor ikke så mange arter. Dyr som lever på bløtbunn har som oftest ikke noe særlig sterk farge. På grunn av at bunnen er så myk, og beskyttende mot bølger, har også dyrene som lever her veldig myk overflate. Fordi når bunnen beveger seg hele tiden hadde de knekt hvis de hadde vært stive.

Bildet 2: Bløtbunn

Fjæra

Fjæra kan man dele inn i flere soner, og jo høyere opp i fjæra man kommer, jo lengre er organismene tørrlagt gjennom dagen, fordi det tar lengre tid til høyvannet kommer og høyvannet varer kortere. De organismer som tåler lengst å være tørrlagt finnes altså høyest opp i fjæra, og jo lengre ned man kommer, jo kortere tid er organismene tørrlagt. De er annerledes tilpasset til livet i fjæra enn organismer som lever lengre oppe.

Bildet 3; Fjæra

Lysforhold

Lyset er viktig for algene, fordi de driver med fotosyntese, og for å kunne gjøre det trenger de lys. Lysforholdene bestemmer fargen til algene. Grønnalger og brunalger finnes lenger oppe fordi de er ikke så flinke til å utnytte blått lys, som er det energirikeste lyset og rekker derfor lengst nede i vannet. Der det nesten bare er blått lys om trenger gjennom vannet, finnes det rødalger. De er røde fordi de ikke bruker rødt lys, men er spesialisert på å utnytte blått lys. Dyr kan leve mye dypere i vannet, fordi de trenger ikke lys, De tar opp næring med å spise andre organismer og driver ikke med fotosyntese.

I neste blogpost skal vi se litt nærmere på resultatene; altså hvilke organismer som vi har funnet.

Kilder til bildene

Bildet 1: http://www.mn.uio.no/ibv/english/research/sections/aqua/groups/marine-botany/images/hardbunn/?display=gallery

Bildet 2: https://www.miljolare.no/aktiviteter/kyst/fjora/resultater/?a_id=1053558

Bildet 3: http://ndla.no/nb/node/70597?fag=52234

Forberedelse til Dagen

Den første post på bloggen handler om forberedelsene til ekskursjonen. Som alltid når man drar på ekskursjon krever det nemlig en del viktig informasjon om hva man skal ta med, og man må planlegge det man skal gjennomføre. På grunn av at det var en ekskursjon med skolen, hadde vi en økt før den store dagen. Der fikk  vi tid til å lese om hensikten med denne ekskursjonen og vi fikk vite hvordan dagen skulle bli.

Hensikten med dagen var å bli kjent med havet som økosystem. Vi skulle lære om hardbunn, bløtbunn og strandsone og hvordan organismer har tilpasset seg til de forskjellige sonene. Vi skulle lære og repetere å bruke bestemmelsenøkkel for å bestemme artene og vi skulle lære om prosessen i feltarbeid. Vi skulle også lære litt om biologisk mangfold og at livet er eldst i havet og har oppstått i havet.

Arbeidsoppgavene vi skulle gjennomføre var å samle inn organismer i fjæra og på båt. Etterpå skulle vi sortere og artsbestemme organismene vi fant. Til slutt skulle vi ha en utstilling med de mest interessante artene vi fant. Og etter at dagen var over, skulle vi skrive et etterarbeid som i mitt tilfelle er en blogg.
I slutten av timen fikk vi et hefte som inneholder masse teori om organismer som lever i Oslofjorden og om Oslofjorden selv. Mer om teorien kan du lese i den neste blogginnlegg.

Tittelside av Teoriheftet